Forlagene har markeds- og informasjonskonsulenter med brede kontaktflater mot bokkjeder, litteraturanmeldere og andre formidlere av litteratur. Hvordan kan du, stilt opp mot disse ressursene, sikre at din bok får den oppmerksomheten den fortjener?

Det første du må vite, er at det ikke er noen hemmelige formler bak vellykket markedsføring av bøker. Det krever først og fremst tålmodighet og langsiktighet.

La oss starte med å reflektere litt over hvordan vi velger oss bøker. Enten vi leser bøker for rekreasjon eller for faglig oppdatering, og enten vi holder oss til smale eller brede interessefelt, kan vi regne med at det skrives langt flere bøker på våre interesseområder enn vi rekker over. De fleste bøkene som gis ut i Norge, legger vi antagelig ikke merke til i det hele tatt. Så hva er det som kjennetegner de bøkene vi legger merke til? Hva er det som får oss til å velge den ene boka framfor den andre? Selvsagt vil forfatterskap vi allerede kjenner til, veie tungt. Liker vi en bok av en forfatter, er det stor sannsynlighet for at vi vil like den neste og. Men om vi ser bort fra dette, tror vi at de bøkene vi legger merke til, rett og slett er dem som det snakkes om, og at de bøkene vi velger, veldig ofte er bøker som kommer med anbefalinger fra folk vi stoler på, enten det gjelder lesende venner, bibliotekarer, bokanmeldere, bokhandelansatte eller bloggere.

For det en markeds- og informasjonskonsulent i et forlag bruker mesteparten av tiden sin på, er å snakke om bøkene – til anmeldere, til bokbloggere og til bokkjedenes innkjøpsansvarlige, til enhver som er villig til å lytte. Håpet er at det skal resultere i en anmeldelse, et innkjøp eller en anbefaling videre. Og om du kanskje ikke har så stort håp om å bli invitert når bokkjedene et par ganger i året inviterer forlagene til å presentere listene sine, så har du allikevel en stor fordel: Du har bare den ene boka å snakke fram. Forlagene må prioritere brutalt, og synes aldri de får nok tid i møte med formidlerne.

Vår hovedtese er altså at markedsføring av boka di først og fremst dreier seg om å snakke om den, i det vide og det brede, til enhver som kan tenkes å ha interesse av den, slik at de kanskje også begynner å snakke om den til sine forbindelser. Det er når du oppnår dette, at du begynner å lykkes.

Hvem skriver du for?

Men før du kommer så langt, bør du gjøre deg opp en mening om hvem du til syvende og sist skal snakke til. Hvem utgjør målgruppen din? Det kan høres ut som en klisjé, men det er stor forskjell på å henvende seg til folk med interesse for håndarbeid framfor folk med interesse for krigshistorie. Lesere av dystopisk fantasylitteratur møtes antagelig i andre fora enn dem som først og fremst leser norsk lyrikk.

Enten du hadde dette i tankene da du begynte å skrive, eller ikke, vil du veldig ofte kunne definere din potensielle leserkrets i demografiske begreper som alder, kjønn og bosted. En bok om klassiske biler vil antagelig ha et annet kjønns- og aldersmessig tyngdepunkt i sin leserkrets enn en bok om urban feminisme. Vil du selge barnebøker, er det småbarnsforeldrene og besteforeldrene du skal henvende deg til.

Dette får betydning hvis du skal markedsføre på sosiale medier, som gir gode muligheter til å rette annonsering mot bestemte demografiske segmenter. Der finnes det jo også mange forskjellige fora hvor folk med sammenfallende interesser kommer sammen.

Mange forfattere vil protestere heftig mot at leserne deres blir satt i bås på denne måten. Det er allikevel en realitet som markedsførere vet å forholde seg til.

Hva vil du si?

I artikkelen om bokomslag skriver vi om hvordan du bør prøve å formulere den ultrakorte setningen eller avsnittet som kan formidle essensen av hva du vil si om boka di. Avsnittet som skal stå først i alle omtaler av den, formuleringen som du er klar med hver gang noen spør deg hva boka handler om.

Vi tror det er en god idé å jobbe litt med denne. Den kan være avgjørende for om reaksjonen i neste omgang blir «Lykke til med prosjektet!» eller «Fortell mer!». Da må du selvfølgelig også være klar til å fortelle mer, og det kommer ikke av seg selv. Tenk igjennom på forhånd hvordan du presenterer historien din. Øv deg gjerne på venner.

Stå fram som forfatter, fortell historien om boka di!

Hvis målet er å få folk til å snakke om boka, så er det du selv som må begynne. Har du en kanal mot leserne dine, som en nettside eller en blogg, så bruker du selvsagt denne. Har du det ikke, så bruker du sosiale nettverk.

Start med Facebooksiden din. Representerer den deg som forfatter, eller er den for privat? Lag eventuelt en egen forfatterprofil, hvor du kan kontrollere inntrykket du vil gi, og kun fokusere på skrivearbeidet.

Lag så en prosjektside for boka. Jo tidligere du starter, desto bedre. Del så mye som du kan: plot-ideer, tekstutdrag, utkast til omslagsillustrasjoner og så videre. Publiser oppdateringer etter hvert som arbeidet skrider fram. Oppfordre til reaksjoner, tilbakemeldinger og deltagelse. Skap aktivitet og interesse. Bilder er alltid sterkere enn tekst, og video er alltid sterkere enn bilder. Det er mye mer virkningsfullt om de ser og hører deg fortelle om prosjektet ditt, enn om de leser hva du skriver om det.

Målet i denne fasen er å få flest mulig følgere på siden og å begynne å skape engasjement for prosjektet. Start med ditt eget nettverk og la det bre seg som ringer i vannet. Jo flere følgere du klarer å samle, og jo større engasjement du klarer å skape, desto større er sannsynligheten for at informasjonen du legger ut, skal dukke opp i feeden til fremtidige lesere.

Så snart boka er lansert, bør du legge ut en kjøpslenke på Facebooksiden.

Betalt oppmerksomhet

Facebook har gjort det enkelt å kjøpe reklame på nett. Du lager bare et innlegg som uttrykker det du vil si, velger et budsjett som kan være helt nede i noen tiere, og definerer et publikum for innlegget. Publikummet, eller målgruppen, kan defineres med kjønn, alder og geografisk tilknytning, men du kan også velge interesseområder – fra ekteskap og familie til jakt og friluftsliv, fra politikk og samfunnsliv til øl. Jo bedre hypoteser du har om hvem du vil nå, desto mer presist kan du beskrive det.

Du bør også ha en idé om hva du vil oppnå med annonsen. Er det å skaffe følgere og «likes» til skriveprosjektet ditt, salg av den ferdige boka, eller trafikk til bloggen eller nettsiden din? Facebook lar deg legge inn knapper med lenker i annonsen.

Folk som jobber profesjonelt med annonsering i sosiale medier, advarer om at «konverteringen» fra oppmerksomhet til kjøp er lavere for bøker enn for andre produkter. Det er derfor vi anbefaler å starte tidlig med informasjonsarbeidet, og bygge opp en stor følgerskare, slik at du har et størst mulig omland av potensielle kjøpere når boka er i salg. Av samme grunn anbefaler vi deg å prøve deg fram med annonseringen. Bruk små beløp i starten og se hva slags virkemidler som gir best respons. Facebook tilbyr ulike verktøy for å analysere resultatet av en annonse.

Øvrige fora, medier, nettverk og møteplasser

Facebook er bare ett eksempel på digitale møteplasser som du kan bruke, men det har stor demografisk og tematisk bredde. Alt avhengig av din innholdsmessige og aldersmessige innretning kan andre sosiale medier fungere like bra eller bedre.

Mange som skriver bøker, begynte med blogging. Det er en utmerket måte å skaffe seg skrivetrening på. Det kan også utgjøre en plattform og distribusjonskanal for skrivingen, og kan hjelpe deg å bygge nettverket og leserkretsen din.

Om du ikke blogger selv, kan det være en god idé å komme i kontakt med bloggere eller andre skribenter som skriver om litteratur. Igjen vil vi råde deg til å starte så tidlig som mulig. Send en hyggelig melding når du oppretter en prosjektside på Facebook, med invitasjon til å følge deg. Send en pdf med et prøvekapittel, og kanskje en bok når den er ferdig. Tenk langsiktig nettverksbygging, og ikke forvent å få noe tilbake med en gang.

Er det andre fora, på nettet eller ute i den virkelige verden, der du kan skape oppmerksomhet om skrivearbeidet ditt? Igjen kommer det an på hvilke tematiske eller geografiske tilknytninger stoffet ditt har, men alt fra historielag og lesesirkler til sangkor og barselgrupper kan være aktuelle. Enhver sammenheng der du kan komme i dialog med andre omkring tematikk med tilknytning til skrivearbeidet ditt, er en anledning til å snakke om boka eller arbeidet med den.

Lokale ressurser

Det er i det hele tatt viktig å være på utkikk etter lokal tilknytning. Lokalaviser er sultne på lokalt kulturstoff, og vil som regel være rause med spalteplassen. En e-post og en pdf er ofte alt som skal til.

En lokal bokhandel kan godt tenkes å sette av litt plass til deg. De har full anledning til å kjøpe inn bøker eller ta noen eksemplarer i kommisjon, og de er ofte velvillig innstilt overfor lokale forfattere. Hva med bibliotekfilialen? Har de arrangementer der du kunne kommet inn med en liten presentasjon? Eller finnes det kanskje andre uavhengige forfattere som du kunne slått deg sammen med om et arrangement?

Ikke vær redd for å vise deg fram

Her er det altså mye å ta tak i, og det meste kan du gjøre selv.

Men det forutsetter at du er villig til å stikke hodet ut – å stå fram som forfatter og stå opp for produktet. Det kan være krevende å utsette babyen sin for andres kritiske vurderinger etter å ha tilbrakt uker og måneder i en skriveboble, men resultatet vil i stor grad avhenge av den innsatsen du kan legge inn.

Bruk venner og kjente så mye som du kan. De kan bidra til å fylle opp salen om du arrangerer en opplesning. De kan kanskje gjøre noen henvendelser for deg, eller bare være ambassadører og framsnakkere for prosjektet ditt. Til syvende og sist er det viktigste allikevel at du selv kan stå for prosjektet ditt og ikke er redd for å vise det fram med stolthet og ekte glede.