Bokomslag handler om kommunikasjon. Du må forstå konteksten hvor kommunikasjonen foregår. Du må vite hva du vil si.

 

Bokas ansikt utad

Omslaget er bokas ansikt utad. De fleste som kommer i noen som helst kontakt med boka di, vil først og fremst – i mange tilfeller utelukkende – få se omslaget. Omslaget som blikkfang, reklameplakat og emblem for boka di er kanskje din eneste kanal til å fortelle en mulig kjøper at dette er en bok de bør kikke nærmere på. Hvordan sikrer du et integrert budskap av tekst og bilde som representerer verket på en slik måte at de det er ment for, vil se at det er ment for dem?

Det er naturlig, og ofte helt nødvendig, å søke profesjonell hjelp til utforming av omslaget. En grafisk designer kan det visuelle språket og kan hjelpe deg med å finne gode uttrykk for det budskapet du vil ha fram. En typograf eller mediegrafiker kan realisere en idé visuelt og sikre en profesjonell grafisk og teknisk gjennomføring av omslaget.

Bookfellows AS tilbyr en omslagstjeneste som bygger på at om du stiller med et bilde eller en illustrasjon og en konsis og gjennomtenkt beskrivelse av teksten og dine intensjoner med den, så vil vi lage et rimelig og profesjonelt gjennomført omslag til boka di. Og for all del, om du ikke har noe bilde, skal vi hjelpe deg å finne et.

Men uansett hvordan du velger å gjøre det, uansett hvem du velger til å hjelpe deg med omslaget, så er det bare du som kjenner teksten, og det er bare du som kjenner dine egne intensjoner med verket. De profesjonelle er avhengige av dine instruksjoner og av dine tilbakemeldinger på utkastene. Om du klarer å være tydelig på hva du ønsker å fortelle, vil det være lettere for dem å realisere dine ønsker. Ikke minst vil det være lettere for deg å ta stilling til om de utkastene du får, er hva du trenger. Det endelige resultatet vil vinne på om du er i stand til å tolke uttrykket i en designløsning og avgjøre om det representerer teksten din på en god måte. Dette gjelder enten du velger å ta et stort eller lite ansvar for omslaget selv.

Derfor skal vi i denne artikkelen gi deg noen pekere mot hva du må passe på for å oppnå et godt omslag – enten du velger å benytte venner og kjente, en tjeneste som vår egen eller du går til et designbyrå. Og med et godt omslag mener vi ikke nødvendigvis det mest fancy, eksklusive eller oppsiktsvekkende omslaget, men et omslag som gjør jobben sin som ambassadør for teksten din.

Mobiltelefoner er de viktigste formidlere av omslagsdesign i dag

Når folk får se omslaget ditt for første gang, vil det antagelig være etter et nettsøk eller i Facebook-feeden sin på en mobil enhet. Du må regne med som nesten helt sikkert at deres første møte med omslaget ditt vil være i en sterkt forminsket utgave. Dernest kan du regne med at vedkommende ikke er spesielt på utkikk etter din bok, men befinner seg i en situasjon hvor et stort antall inntrykk konkurrerer om oppmerksomheten.

Kanskje har du en flate på størrelse med et frimerke å kommunisere på, og kanskje har du betrakterens oppmerksomhet i ett sekund. Hva du vil bruke det frimerket til i det sekundet du har til rådighet, er hva utforming av bokomslag i bunn og grunn handler om.

Å vite hva du vil si

Da gjelder det å ikke være for ambisiøs i kommunikasjonen, men å prøve å formulere én idé – den ene tingen du vil at de skal vite om teksten din, eller det ene inntrykket eller stemningen som du vil at omslaget skal etterlate – og fokusere på det.

Dette er selvsagt lett å si, kanskje ikke like lett å gjøre for en som ikke er trenet i kommunikasjon, men en god øvelse kan være å kikke på forlagenes nettsider, og studere den korte omtalen som kommer fram i søkeresultatene. Forlagene legger mye arbeid i å gjøre denne teksten, som er på en eller to setninger, så spisset og poengtert som mulig, fordi de vet at dette er kanskje det eneste de kommer til orde med.

Prøv å skrive denne teksten for din bok. Eller få noen som kjenner teksten din godt, til å gjøre det for deg. Ha som krav til omslaget at det skal understøtte dette budskapet best mulig. Her er tre eksempler på hvordan det kan se ut:

---

---

Velg illustrasjon med omhu

Som du kanskje ser av eksemplene ovenfor, er bildet som du eventuelt velger å illustrere boka med, ved siden av selve tittelen, det viktigste informasjonselementet på omslaget.

En illustrasjon som bare gjentar eller beskriver det du allerede har sagt i tittelen, kan gi deg et statisk og lite spennende resultat. Se etter illustrasjoner som leder betrakteren videre inn i historien din eller som skaper en spenning eller undertekst som kan gjøre leseren nysgjerrig på mer informasjon. Det du vil, er at de skal lese videre i omtalen, eller — om du er så heldig at de står med boka i hånden — at de snur den og leser baksiden.

 

Husk at illustrasjonen også må tåle forminskning. Hvis du velger enkle, tydelige former framfor kompleksitet og detaljrikdom, får du et mer robust visuelt uttrykk som kan formidles under vanskelige forhold.

I de tre eksemplene nedenfor ser du tre ulike illustrasjoner i nær identiske komposisjoner. Betrakterens assosiasjoner blir trukket i ulike retninger som følge av illustrasjonene som er valgt. Det er ikke noen valg som er bedre eller dårligere i disse eksemplene. De bare skaper ulike forventninger til teksten.

Hvis du bruker en heldekkende illustrasjon, må den ha et område som er tilstrekkelig rolig til at du kan sette inn tittelen og annen tekst der. Områder med stor kontrast er vanskelig å sette tekst inn i uten at du får et støyende uttrykk og redusert leselighet. Legg eventuelt et ensfarget felt bak teksten, hvis illustrasjonen for øvrig tillater det.

---

Bruk av skrift på omslag

Skrift er en effektiv formidler av atmosfære, kulturelle referanser og ikke-verbale assosiasjoner, men ikke glem at den viktigste funksjonen til skriften du setter på omslaget, er å formidle bokas tittel, forfatter og annen tekst presist. Først når det er ivaretatt, kan du tenke på skriftens øvrige funksjoner.

To grove tommelfingerregler oppsummerer mye av det du trenger å vite om skriftform:

• Den første er at jo mer formrik en skrift er, desto «vennligere» virker den, og tilsvarende at jo enklere og mer geometrisk den er, desto mer formell virker den.
• Den andre er at denne effekten er viktigere jo større skriften er. Når skriften er liten, er vi mye mindre tilbøyelige til å legge merke til hvordan den ser ut, med mindre den er så spesiell at det står i veien for leseligheten.

Det betyr at det først og fremst er bokas tittel på forsiden du skal fokusere på dersom du vurderer avvikende skrifter. Det er en god og relativt sikker strategi å velge en tilpasset skriftform på hovedtittelen, mens all annen tekst på omslaget får en ensartet, nøytral skrift.

Foruten å virke i aksen formell–vennlig som vi nevnte ovenfor, vil ulike skrifttyper kunne bære et utall av ulike assosiasjoner, ikke minst til ulike tidsepoker, stilhistoriske perioder og andre kulturelle uttrykk. Det går fint an å spille på dette, men vi vil råde til ikke å overdrive. Det er veldig fort gjort å skape støy i kommunikasjonen. Skrift og illustrasjon skal utgjøre et integrert og mest mulig ensartet budskap, og de må stå til hverandre. Hvis du er usikker på effekten av et valg, er du som regel tryggere om du velger en mer nøytral skrift.

---

Ikke gå i eksklusivitetsfella!

Et velbrukt grep for å skape et inntrykk av eksklusivitet og inneforståtthet, er å redusere informasjonsinnholdet på siden ved for eksempel å gjøre teksten mindre i størrelse eller på annen måte lite tilgjengelig. Det kan være en risikabel strategi fordi den fordrer at leseren er villig til å anstrenge seg litt ekstra for å få tilgang til den informasjonen du holder igjen, eller at denne informasjonen allerede er kjent.

Det kan godt fungere i mange situasjoner, men er du ikke sikker, så er vår anbefaling å gå for det sikre. Da skal omslaget som et minimum fortelle leseren hva boka heter, og hvem som har skrevet den, på en klar og tydelig måte.

---

Hvor finner du omslagsillustrasjon?

Vi har forsøkt å få fram at omslagsillustrasjonen er et av de viktigste valgene du gjør. Du bør ikke bare bruke noe du tilfeldigvis har, men legge litt omtanke i å finne et bilde som bidrar til det uttrykket som du vil at omslaget skal ha.

Du må heller ikke bruke bilder du finner på nettet, uten å sikre tillatelse fra rettighetshaver. Det kan være ulovlig og vil være et brudd på avtalen med Bookfellows. Det kan uansett være vanskelig å finne ut av hvem som eier rettighetene til bilder på nettet, med mindre de ligger i seriøse dedikerte bildetjenester.

Bildebyråer

Profesjonelle bildebyråer har rikholdige utvalg av bilder, men det kan være dyrt å kjøpe enkeltbilder. Mange online byråer, som for eksempel Lobster, baserer forretningsmodellen sin på at man tegner løpende abonnement, noe som kan være uhensiktsmessig for den som trenger et bilde i ny og ne.

Wikimedia Commons

En stor og forholdsvis etterrettelig kilde til bilder som kan brukes fritt, er Wikimedia Commons. Dette nettstedet ble opprettet for å ivareta digitalt kildemateriale som er brukt i Wikipedia, men inneholder også bilder som er lastet opp bare for å deles med alle og enhver. Alle bilder i Wikimedia Commons ligger med en lisens som beskriver hva du har lov til å gjøre med bildet, og hvordan du skal kreditere rettighetshaver. De aller fleste bildene som er brukt i eksempler på disse nettsidene, er funnet i Wikimedia Commons.

Shutterstock og Bookfellows

Bookfellows kjøper bildepakker fra byrået Shutterstock. Fordi vi kjøper stort, kan vi skaffe bilder fra Shutterstocks utvalg til en langt lavere pris enn om du skulle henvendt deg alene. Finner du et bilde i Shutterstocks arkiv som du kan bruke, så ta kontakt.

---

Er det noen tekniske krav til bilder?

Vi vil selvsagt kontrollere ethvert bilde som kommer vår vei, og sjekke at det møter de tekniske kravene til reproduksjon i trykk. Men det er noen ting du kan være oppmerksom på selv.

Rent teknisk må bilder som skal brukes på bokomslag, ha tilstrekkelig oppløsning og tilstrekkelig toneomfang til å gjengi motivet med god kvalitet i trykk. De fleste moderne digitale kameraer og mobile enheter tilfredsstiller disse kravene med god margin.

Men bilder du finner fra andre kilder, kan ha for lav oppløsning. Dessuten kan oppløsningen bli for lav om du bruker et lite utsnitt av et bilde, selv om det i utgangspunktet var stort nok.

Vi anbefaler at fotografier har en oppløsning på 100 til 120 bildepunkter pr. cm i den størrelsen som det skal gjengis i.

Et heldekkende fotografi i romanformatet 13 X 20,5 cm bør for eksempel ligge opp mot 1620 X 2580 bildepunkter, eller omlag 4 megapiksler i høydeformat. Skal det gjengis i 8 cm bredde og 12 cm høyde, bør det ha 960 bildepunkter i bredden og 1440 i høyden. Det har ingen hensikt med noe særlig mer oppløsning, fordi trykketeknikken ikke kan bruke den ekstra informasjonen.

Når oppløsningen kommer under dette, vil kvaliteten på det trykte bildet begynne å svekkes. Kommer oppløsningen i bildet under om lag 50 punkter pr. centimeter, kan du begynne å se en tydelig «pikselering» av bildet.

Noen tegninger kan kreve høyere oppløsning enn dette. Det kommer an på hvordan de er fremstilt, og vi anbefaler å spørre oss til råds om du er usikker.